Veien til full oppvåkning
Sambodhisutta
(AN 9.1.1.1, eller AN 4,363)
Slik har jeg hørt det.
En gang da Mesteren var i Savatthi, holdt han til i Anathapindikas park Jetavana. Der henvendte mesteren seg til munkene og sa:
– Hvordan vil dere svare hvis vandrere fra andre skoler kommer og spør dere hvilke faktorer som fører til oppvåkning og hvordan man bør trene for å utvikle disse, munker?
– Vi baserer oss på din lære, Mester, svarte munkene. Hvis du vil forklare dette, skal vi huske hva du sier.
– Da får dere høre godt etter og legge merke til hva jeg sier, så skal jeg forklare det for dere.
– Ja vel, Mester, svarte munkene.
Mesteren sa:
– Hvis vandrere fra andre skoler kommer og spør dere hvilke faktorer som fører til oppvåkning og hvordan man bør trene for å utvikle disse, skal dere svare dem slik:
En munk bør for det første ha en god venn, en god kamerat, en god veileder. Dette er den første faktoren som fører til oppvåkning.
Videre bør en munk ha god atferd, overholde atferdsreglene, ikke begå overtredelser, se farene ved selv de minste feil og følge de etiske treningsreglene. Dette er den andre faktoren som fører til oppvåkning.
Videre er en munk opptatt av å føre seriøse samtaler om slikt som bidrar til å åpne sinnet, det vil si samtaler om nøysomhet, om tilfredshet, om å være alene, om ikke å følge mengden, om å være energisk, om etisk atferd, om konsentrasjon, om visdom, om frigjøring og om kunnskap og innsikt som bidrar til frigjøring. Slike samtaler deltar munken gjerne i og synes ikke det er noe ork eller bryderi. Dette er den tredje faktoren som fører til oppvåkning.
Videre setter munken kreftene inn på å jage bort usunne sinnstilstander, oppnå sunne tilstander. Han bestreber seg og går hardt inn for å utvikle sunne sinnstilstander, og gir ikke opp. Dette er den fjerde faktoren som fører til oppvåkning.
Videre utvikler munken visdom og ser hvordan fenomener oppstår og blir borte igjen, slik at han med edel og gjennomtrengende innsikt gjør slutt på det som gjør vondt. Dette er den femte faktoren som fører til oppvåkning.
Når en munk har en god venn, en god kamerat og veileder, kan man regne med at han får god atferd, overholder atferdsreglene, ikke begår overtredelser, ser farene ved selv de minste feil og følger de etiske treningsreglene.
Når han har en god venn, en god kamerat og veileder, kan man regne med at han vil føre seriøse samtaler om slikt som bidrar til å åpne sinnet, det vil si samtaler om nøysomhet, om tilfredshet, om å være alene, om ikke å følge mengden, om å være energisk, om etisk atferd, om konsentrasjon, om visdom, om frigjøring og om kunnskap og innsikt som bidrar til frigjøring. Da deltar munken gjerne i slike samtaler og synes ikke det er noe ork eller bryderi.
Når han har en god venn, en god kamerat og veileder, kan man regne med at han vil sette kreftene inn på å jage bort usunne sinnstilstander, oppnå sunne tilstander, at han bestreber seg og går hardt inn for å utvikle sunne sinnstilstander, og ikke gir opp.
Når han har en god venn, en god kamerat og veileder, kan man regne med at han utvikler visdom og ser hvordan fenomener oppstår og blir borte igjen, slik at han med edel og gjennomtrengende innsikt gjør slutt på det som gjør vondt.
Når disse fem faktorene er etablert, er det fire andre faktorer som bør utvikles. Han bør betrakte det som er urent for å kvitte seg med lidenskapelig begjær. Han bør utvikle nestekjærlighet for å kvitte seg med tendenser til hat. Han bør utvikle oppmerksomhet på pusten for å skjære over distraherende tanker, og han bør betrakte forgjengelighet for å kvitte seg med forestillinger om at "jeg er". Betraktning av forgjengelighet støtter forståelsen av at vi ikke har full kontroll (anatta). Og den som innser at vi ikke har full kontroll, blir kvitt forestillinger om at "jeg er". Da finner han lindring (nibbana) her og nå.
Tlf.: 33 38 55 72, E-mail:
Copyright @ 2005, Kåre A. Lie. All rights reserved.