yuganaddha

Omtale av jevn balanse

(Yuganaddhakatha)

Slik har jeg hørt det:

En gang oppholdt Ananda seg i Ghositas park i Kosambi. Der talte Ananda til munkene:

– Mine venner!

– Ja, min venn, svarte de andre munkene.

Ananda sa:

– Når en munk eller nonne kommer til meg og erklærer at de har blitt en arahant, forklarer de alle at de har fulgt fire veier, eller en av disse fire veiene.

Hvilke fire?

Her utvikler en munk først konsentrasjon og deretter innsikt, mine venner. Når han først utvikler konsentrasjon og deretter innsikt, blir veien til. Han praktiserer denne veien, utvikler den og gjør mye ut av den. Når han praktiserer og utvikler denne veien og gjør mye ut av den, blir bindingene borte og de negative tendensene forsvinner.

En annen munk utvikler først innsikt og deretter konsentrasjon. Når han først utvikler innsikt og deretter konsentrasjon, blir veien til. Han praktiserer denne veien, utvikler den og gjør mye ut av den. Når han praktiserer og utvikler denne veien og gjør mye ut av den, blir bindingene borte og de negative tendensene forsvinner.

En annen munk utvikler både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse. Når han utvikler både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse, blir veien til. Han praktiserer denne veien, utvikler den og gjør mye ut av den. Når han praktiserer og utvikler denne veien og gjør mye ut av den, blir bindingene borte og de negative tendensene forsvinner.

En annen munk igjen blir oppildnet og forvirret av læren. Når sinnet hans deretter faller til ro, samler det seg i konsentrasjon om ett punkt. Da blir veien til for ham. Han praktiserer denne veien, utvikler den og gjør mye ut av den. Når han praktiserer og utvikler denne veien og gjør mye ut av den, blir bindingene borte og de negative tendensene forsvinner.

Når en munk eller nonne kommer til meg og erklærer at de har blitt en arahant, forklarer de alle at de har fulgt disse fire veiene, eller en av dem.

Hva vil det si at han utvikler først konsentrasjon og deretter innsikt? Ved at han gir avkall, oppnår sinnet hans en urokkelig konsentrasjon på ett punkt. Da oppstår innsikt om at de fenomenene som oppstår, er forgjengelige, smertefulle og jeg-løse. På denne måten oppstår først konsentrasjon og deretter innsikt. Derfor sies det at han utvikler først konsentrasjon og deretter innsikt.

Utvikler: Det finnes fire slags utvikling. Det er utvikling gjennom ikke å ta det som skjer som annet enn hva det er, utvikling gjennom å se at alle sanseinntrykk har samme funksjon, utvikling gjennom å trene iherdig og utvikling gjennom praksis.

Blir veien til. Hva vil det si at veien blir til? Siden man ser, blir veien til i form av rett syn. Siden man blir målrettet, blir veien til i form av rett beslutning. Siden man viser omtanke, blir veien til i form av rett tale. Siden man tar fatt, blir veien til i form av rett handling. Siden man renser sin livsførsel, blir veien til i form av rett levevei. Siden man anstrenger seg, blir veien i form av rett bestrebelse. Siden man fester oppmerksomheten, blir veien til i form av rett oppmerksomhet. Siden man ikke vakler, blir veien til i form av rett konsentrasjon. Slik blir veien til.

Han praktiserer denne veien, utvikler den og gjør mye ut av den. Hvordan praktiserer han? Han praktiserer ved å begynne, han praktiserer ved å vite, han praktiserer ved å se, han praktiserer ved å betrakte, han praktiserer ved å stabilisere sinnet, han praktiserer ved å vise tillit, han praktiserer ved å ta energisk fatt, han praktiserer ved å feste oppmerksomheten, han praktiserer ved å konsentrere sinnet, han praktiserer ved å forstå med visdom, han praktiserer ved å innse det som kan innses, han praktiserer ved å gjennomskue det som kan gjennomskues, han praktiserer ved å slippe taket i det han kan slippe taket i, han praktiserer ved å utvikle det som kan utvikles, han praktiserer ved å erkjenne det som kan erkjennes.

Utvikler. Hvordan utvikler han? Han utvikler ved å begynne, han utvikler ved å vite, han utvikler ved å se, han utvikler ved å betrakte, han utvikler ved å stabilisere sinnet, han utvikler ved å vise tillit, han utvikler ved å ta energisk fatt, han utvikler ved å feste oppmerksomheten, han utvikler ved å konsentrere sinnet, han utvikler ved å forstå med visdom, han utvikler ved å innse det som kan innses, han utvikler ved å gjennomskue det som kan gjennomskues, han utvikler ved å slippe taket i det han kan slippe taket i, han utvikler ved å utvikle det som kan utvikles, han utvikler ved å erkjenne det som kan erkjennes.

Han gjør mye ut av den. Hvordan gjør han mye ut av den? Han gjør mye ut av den ved å begynne, han gjør mye ut av den ved å vite, han gjør mye ut av den ved å se, han gjør mye ut av den ved å betrakte, han gjør mye ut av den ved å stabilisere sinnet, han gjør mye ut av den ved å vise tillit, han gjør mye ut av den ved å ta energisk fatt, han gjør mye ut av den ved å feste oppmerksomheten, han gjør mye ut av den ved å konsentrere sinnet, han gjør mye ut av den ved å forstå med visdom, han gjør mye ut av den ved å innse det som kan innses, han gjør mye ut av den ved å gjennomskue det som kan gjennomskues, han gjør mye ut av den ved å slippe taket i det han kan slippe taket i, han gjør mye ut av den ved å utvikle det som kan utvikles, han gjør mye ut av den ved å erkjenne det som kan erkjennes.
Når han praktiserer og utvikler denne veien og gjør mye ut av den, blir bindingene borte og de negative tendensene forsvinner. Hvilke bindinger blir borte og hvilke negative tendenser forsvinner? På veien til den som har gått ut i strømmen blir tre bindinger borte, nemlig teorier om eget jeg, rådløshet og avhengighet av ritualer, og to negative tendenser forsvinner, nemlig tendensen til teoretisering og tendensen til rådløshet. På veien til den som vender tilbake bare én gang, blir to bindinger borte, nemlig grov sanselidenskap og motvilje, og to negative tendenser forsvinner, nemlig tendensen til grov sanselidenskap og tendensen til motvilje. På veien til den som ikke vender tilbake, blir de finere bindingene til sanselidenskap og motvilje borte, og to negative tendenser forsvinner, nemlig de finere tendensene til sanselidenskap og motvilje. På arahantens vei blir fem bindinger borte, nemlig lidenskap etter form, lidenskap etter ikke-form, stolthet, rastløshet og uvitenhet, mens tre tendenser forsvinner, nemlig tendensen til stolthet, tendensen til ny tilblivelse og tendensen til uvitenhet. Disse bindingene blir borte og disse tendensene forsvinner.

Ved at han beslutter seg for ikke-vold, oppnår sinnet hans en urokkelig konsentrasjon på ett punkt. Ved at han betrakter klarheten, oppnår sinnet hans en urokkelig konsentrasjon på ett punkt. Ved at han ser at han slipper taket ved innpust og utpust, oppnår sinnet hans en urokkelig konsentrasjon på ett punkt. Da oppstår innsikt om at de fenomenene som oppstår, er forgjengelige, smertefulle og jeg-løse. På denne måten oppstår først konsentrasjon og deretter innsikt. Derfor sies det at han utvikler først konsentrasjon og deretter innsikt.

Utvikler osv.
Blir veien til osv.
Han praktiserer osv.
Når han praktiserer osv.

Hva vil det si at han utvikler først innsikt og deretter konsentrasjon? Innsikt betyr å se fenomenene som forgjengelige, smertefulle og ikke-jeg. Når dette får ham til å slippe taket i de tingene som blir til, oppnår han urokkelig konsentrasjon i sinnet. På denne måten oppstår først innsikt og deretter konsentrasjon. Derfor sies det at han utvikler først innsikt og deretter konsentrasjon.

Utvikler: Det finnes fire slags utvikling ... Blir veien til. Hva vil det si at veien blir til? ... Slik blir veien til. Slik blir bindingene borte og tendensene forsvinner.
Innsikt betyr å se former som forgjengelige, smertefulle og ikke-jeg. Når dette får ham til å slippe taket i de tingene som blir til, oppnår han urokkelig konsentrasjon i sinnet. På denne måten oppstår først innsikt og deretter konsentrasjon. Derfor sies det at han utvikler først innsikt og deretter konsentrasjon.

Utvikler: Det finnes fire slags utvikling ... Blir veien til. Hva vil det si at veien blir til? ... Slik blir veien til. Slik blir bindingene borte og tendensene forsvinner.
Innsikt betyr å se følelser ... identifikasjoner ... reaksjoner ... bevissthet ... øyet ... alderdom og død som forgjengelige, smertefulle og ikke-jeg. Når dette får ham til å slippe taket i de tingene som blir til, oppnår han urokkelig konsentrasjon i sinnet. På denne måten oppstår først innsikt og deretter konsentrasjon. Derfor sies det at han utvikler først innsikt og deretter konsentrasjon.

Utvikler: Det finnes fire slags utvikling ... Blir veien til. Hva vil det si at veien blir til? ... Slik blir veien til. Slik blir bindingene borte og tendensene forsvinner.

Hva vil det si at han utvikler både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse? Han kan utvikle både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse på seksten måter, det vil si med hensyn til objekt, relevant område, å slippe taket, å gi avkall, løsrivelse, å vende seg bort, fred, det sublime, frigjøring, å kvitte seg med negative tendenser, å sette over til den andre bredden, det udefinerte, det ubegrensede, tomhet, samme funksjon og det at de ikke sperrer for hverandre, det vil si ved hjelp av jevn balanse.

Hvordan utvikler han både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til objektet? Han fordriver uro i sinnet og utvikler urokkelig konsentrasjon på ett punkt med avslutning som objekt. Han fordriver uvitenhet og utvikler innsikt, og betrakter avslutning som objekt. På den måten får konsentrasjon og innsikt samme funksjon i forhold til objektet. De kommer i jevn balanse og sperrer ikke for hverandre. Det er derfor det sies at han utvikler både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til objektet. Utvikler: Det finnes fire slags utvikling ... Blir veien til. Hva vil det si at veien blir til? ... Slik blir veien til. Slik blir bindingene borte og tendensene forsvinner når han utvikler både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til objektet.

Hvordan utvikler han både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til relevant område? Han fordriver uro i sinnet og utvikler urokkelig konsentrasjon på ett punkt med avslutning som relevant område. Han fordriver uvitenhet og utvikler innsikt, og betrakter avslutning som relevant område. På den måten får konsentrasjon og innsikt samme funksjon i forhold til det relevante området. De kommer i jevn balanse og sperrer ikke for hverandre. Det er derfor det sies at han utvikler både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til relevant område.

Hvordan utvikler han både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til å slippe taket? Han slipper taket i faktorer som bidrar til uro i sinnet og utvikler urokkelig konsentrasjon på ett punkt med avslutning som relevant område. Han slipper taket i faktorer som bidrar til uvitenhet og utvikler innsikt, og betrakter avslutning som relevant område. Når han dermed slipper taket, får konsentrasjon og innsikt samme funksjon. De kommer i jevn balanse og sperrer ikke for hverandre. Det er derfor det sies at han utvikler både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til å slippe taket.

Hvordan utvikler han både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til å gi avkall? Han gir avkall på faktorer som bidrar til uro i sinnet og utvikler urokkelig konsentrasjon på ett punkt med avslutning som relevant område. Han gir avkall på faktorer som bidrar til uvitenhet og utvikler innsikt, og betrakter avslutning som relevant område. Når han dermed gir avkall, får konsentrasjon og innsikt samme funksjon. De kommer i jevn balanse og sperrer ikke for hverandre. Det er derfor det sies at han utvikler både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til å gi avkall.

Hvordan utvikler han både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til løsrivelse? Han løsriver seg fra faktorer som bidrar til uro i sinnet og utvikler urokkelig konsentrasjon på ett punkt med avslutning som relevant område. Han løsriver seg fra faktorer som bidrar til uvitenhet og utvikler innsikt, og betrakter avslutning som relevant område. Når han dermed løsriver seg, får konsentrasjon og innsikt samme funksjon. De kommer i jevn balanse og sperrer ikke for hverandre. Det er derfor det sies at han utvikler både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til løsrivelse.

Hvordan utvikler han både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til å vende seg bort? Han vender seg bort fra faktorer som bidrar til uro i sinnet og utvikler urokkelig konsentrasjon på ett punkt med avslutning som relevant område. Han vender seg bort fra faktorer som bidrar til uvitenhet og utvikler innsikt, og betrakter avslutning som relevant område. Når han dermed vender seg bort, får konsentrasjon og innsikt samme funksjon. De kommer i jevn balanse og sperrer ikke for hverandre. Det er derfor det sies at han utvikler både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til å vende seg bort.

Hvordan utvikler han både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til fred? Han fordriver uro i sinnet og utvikler en urokkelig og fredelig konsentrasjon på ett punkt med avslutning som relevant område. Han fordriver uvitenhet og utvikler fredelig innsikt, og betrakter avslutning som relevant område. På den måten får konsentrasjon og innsikt samme funksjon. De kommer i jevn balanse og sperrer ikke for hverandre. Det er derfor det sies at han utvikler både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til fred.

Hvordan utvikler han både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til det sublime? Han fordriver uro i sinnet og utvikler en urokkelig og sublim konsentrasjon på ett punkt med avslutning som relevant område. Han fordriver uvitenhet og utvikler sublim innsikt, og betrakter avslutning som relevant område. På den måten får konsentrasjon og innsikt samme funksjon. De kommer i jevn balanse og sperrer ikke for hverandre. Det er derfor det sies at han utvikler både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til det sublime.

Hvordan utvikler han både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til frigjøring? Han fordriver uro i sinnet og utvikler en urokkelig konsentrasjon på ett punkt med avslutning som relevant område, slik at han blir fri fra negative sanselige tendenser. Han fordriver uvitenhet og utvikler innsikt, og betrakter avslutning som relevant område, slik at han blir fri fra negative tendenser til uvitenhet. På den måten får konsentrasjon og innsikt samme funksjon, siden sinnet blir fritt for sanselighet og visdommen blir fri for uvitenhet. De kommer i jevn balanse og sperrer ikke for hverandre. Det er derfor det sies at han utvikler både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til frigjøring.

Hvordan utvikler han både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til å kvitte seg med negative tendenser? Han fordriver uro i sinnet og utvikler en urokkelig konsentrasjon på ett punkt med avslutning som relevant område, slik at han kvitter seg med negative sanselige tendenser. Han fordriver uvitenhet og utvikler innsikt, og betrakter avslutning som relevant område, slik at han kvitter seg med negative tendenser til uvitenhet. På den måten får konsentrasjon og innsikt samme funksjon, siden han blir kvitt negative tendenser. De kommer i jevn balanse og sperrer ikke for hverandre. Det er derfor det sies at han utvikler både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til å kvitte seg med negative tendenser.

Hvordan utvikler han både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til å sette over til den andre bredden? Han forlater faktorer som bidrar til uro i sinnet og setter over til den andre bredden slik at han utvikler urokkelig konsentrasjon på ett punkt med avslutning som relevant område. Han forlater faktorer som bidrar til uvitenhet og setter over til den andre bredden slik at han utvikler innsikt, og betrakter avslutning som relevant område. Når han dermed setter over til den andre bredden, får konsentrasjon og innsikt samme funksjon. De kommer i jevn balanse og sperrer ikke for hverandre. Det er derfor det sies at han utvikler både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til å sette over til den andre bredden.

Hvordan utvikler han både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til det udefinerte? Han fordriver uro i sinnet og utvikler en urokkelig konsentrasjon på ett punkt med avslutning som relevant område, og han går hinsides enhver definisjon og inn i det udefinerte, slik at han kvitter seg med negative sanselige tendenser. Han fordriver uvitenhet og utvikler innsikt, og betrakter avslutning som relevant område, og han går hinsides enhver definisjon og inn i det udefinerte, slik at han kvitter seg med negative tendenser til uvitenhet. På den måten får konsentrasjon og innsikt samme funksjon, siden han blir kvitt negative tendenser. De kommer i jevn balanse og sperrer ikke for hverandre. Det er derfor det sies at han utvikler både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til det udefinerte.

Hvordan utvikler han både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til det grenseløse? Han fordriver uro i sinnet og utvikler en urokkelig konsentrasjon på ett punkt med avslutning som relevant område, og han går hinsides enhver begrensning og inn i det grenseløse, slik at han kvitter seg med negative sanselige tendenser. Han fordriver uvitenhet og utvikler innsikt, og betrakter avslutning som relevant område, og han går hinsides enhver begrensning og inn i det grenseløse, slik at han kvitter seg med negative tendenser til uvitenhet. På den måten får konsentrasjon og innsikt samme funksjon, siden han blir kvitt negative tendenser. De kommer i jevn balanse og sperrer ikke for hverandre. Det er derfor det sies at han utvikler både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til det grenseløse.

Hvordan utvikler han både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til tomhet? Han fordriver uro i sinnet og utvikler en urokkelig konsentrasjon på ett punkt med avslutning som relevant område, og han går hinsides ethvert holdepunkt og inn i tomheten, slik at han kvitter seg med negative sanselige tendenser. Han fordriver uvitenhet og utvikler innsikt, og betrakter avslutning som relevant område, og han går hinsides ethvert holdepunkt og inn i tomheten, slik at han kvitter seg med negative tendenser til uvitenhet. På den måten får konsentrasjon og innsikt samme funksjon, siden han blir kvitt negative tendenser. De kommer i jevn balanse og sperrer ikke for hverandre. Det er derfor det sies at han utvikler både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til tomhet. Utvikler: Det finnes fire slags utvikling ... Blir veien til. Hva vil det si at veien blir til? ... Slik blir veien til. Slik blir bindingene borte og tendensene forsvinner når han utvikler både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse med hensyn til tomhet. På disse seksten måtene utvikler han både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse. Slik utvikler han både konsentrasjon og innsikt i jevn balanse.

Hva vil det si at han blir oppildnet og forvirret av læren? Når han betrakter det forgjengelige, oppstår klarhet, og han blir opptatt av klarheten og tror at læren er klarhet. Denne feiltagelsen oppildner ham, og det gjør ham så forvirret at han ikke forstår fenomenenes forgjengelighet, smerte og jeg-løshet slik de egentlig er. Derfor sier man at sinnet ved en slik anledning blir oppildnet og forvirret av læren. Men når sinnet hans samler seg og faller til ro igjen, blir det konsentrert om ett punkt. Blir veien til. Hva vil det si at veien blir til? ... Slik blir veien til. Slik blir bindingene borte og tendensene forsvinner.

Når han betrakter det forgjengelige, oppstår kunnskap, interesse, sinnsro, glede, besluttsomhet, tiltakslyst, oppmerksomhet, sinnslikevekt og lengsler, og han blir opptatt av lengslene og tror at læren er lengsler. Denne feiltagelsen oppildner ham, og det gjør ham så forvirret at han ikke forstår fenomenenes forgjengelighet, smerte og jeg-løshet slik de egentlig er. Derfor sier man at sinnet ved en slik anledning blir oppildnet og forvirret av læren. Men når sinnet hans samler seg og faller til ro igjen, blir det konsentrert om ett punkt.

Når han betrakter det smertefylte ... når han betrakter jeg-løsheten, oppstår klarhet, kunnskap, interesse, sinnsro, glede, besluttsomhet, tiltakslyst, oppmerksomhet, sinnslikevekt og lengsler, og han blir opptatt av lengslene og tror at læren er lengsler. Denne feiltagelsen oppildner ham, og det gjør ham så forvirret at han ikke forstår fenomenenes forgjengelighet, smerte og jeg-løshet slik de egentlig er. Derfor sier man at sinnet ved en slik anledning blir oppildnet og forvirret av læren. Men når sinnet hans samler seg og faller til ro igjen, blir det konsentrert om ett punkt. ... Slik blir bindingene borte og tendensene forsvinner.

Når han betrakter form som forgjengelig ... når han betrakter form som smertefylt, når han betrakter form som jeg-løs, ... følelser ... identifikasjoner ... reaksjoner ... bevissthet ... øyet ... alderdom og død som forgjengelige ... som smertefylte ... som jeg-løse, oppstår kunnskap, interesse, sinnsro, glede, besluttsomhet, tiltakslyst, oppmerksomhet, sinnslikevekt og lengsler, og han blir opptatt av lengslene og tror at læren er lengsler. Denne feiltagelsen oppildner ham, og det gjør ham så forvirret at han ikke forstår fenomenenes forgjengelighet, smerte og jeg-løshet slik de egentlig er. Derfor sier man at sinnet ved en slik anledning blir oppildnet og forvirret av læren. Men når sinnet hans samler seg og faller til ro igjen, blir det konsentrert om ett punkt. Da blir veien til for ham. Hva vil det si at veien blir til? ... Slik blir veien til. Slik blir bindingene borte og tendensene forsvinner. Slik blir sinnet hans oppildnet og forvirret av læren.

Han blir usikker angående både klarhet, kunnskap, interesse,
sinnsro og glede, for de gjør ham urolig til sinns.
Det samme gjelder besluttsomhet, tiltakslyst og oppmerksomhet,
samt også sinnslikevekt, tendenser til sinnslikevekt og lengsler.
Men når han betrakter disse ti faktorene med visdom,
vil han bli oppildnet av dem på positivt vis og ikke bli forvirret.
Blir han forvirret eller forstyrret, forfaller meditasjonen.
Blir han forvirret og forstyrret, blir treningen ødelagt.
Utvikler han seg uten å bli forstyrret, blir ikke treningen ødelagt.

Om sinnet verken forvirres eller forstyrres, forfaller ikke meditasjonen.På disse fire måtene kan man forstå de ti tilfellene av forvirring og oppklaring i sinnet.

Tekster
Buddhismen
Hjem