De viktige spørsmålene


Hvem har ikke av og til undret seg over tilværelsens mange gåter? Grublet over spørsmål som: Hvem er jeg egentlig? Hva er dette universet jeg lever i? Finnes det noe bakenfor dette? Hva er lykke? Og hva er egentlig meningen med det hele?

Så leter vi etter svar på så mange måter. Vi grubler og tenker, men synes ikke vi kommer noen vei. Vi spør andre, og får mange forskjellige svar. Vi slår opp i bøker, og mange slår den ene eller den andre boken i bordet og sier at her! her står svaret!

Hadde det bare vært så enkelt!

Men kan en bok egentlig gi svar på noe du ikke allerede vet fra før av?

Kan en bok fortelle deg noe som helst om hvordan te smaker, hvis du ikke smaker på den selv? Kan en bok si deg noe som helst om fargeprakten i en solnedgang, hvis du ikke har sett den selv? Kan en bok formidle vindens milde rasling i trekronene en varm sommerdag, de stormende emosjonene i en symfoni av Tsjaikovskij, eller den glede og varme du føler når en liten barnehånd legger seg tillitsfullt inn i neven din – hvis du ikke allerede kjenner disse følelsene fra før av og vet hva det dreier seg om?

Nei, ingen bøker kan gi noe virkelig svar. Svaret må hver enkelt finne selv. Så enkelt, så utfordrende og så fortvilet vanskelig er det.

Denne boken tilbyr heller ikke Svaret.

Men denne boken kan gi deg noe annet. Den kan vise deg en metode eller en vei til å se selv, oppleve selv, erkjenne selv. Og kanskje vil du da underveis oppleve at du selv finner et og annet svar på de dype spørsmålene du startet med. Eller kanskje du vil oppdage at spørsmålene tross alt ikke var så viktige, at du heller burde ha stilt helt andre spørsmål? Eller kanskje du vil oppdage at du egentlig har visst svaret hele tiden?

Se selv

Hvordan? Først må du slippe taket i det du tror du vet. Det du tror du vet, står i veien for sann kunnskap. Hvis for eksempel en gruppe mennesker får høre at en person er siktet for spionasje, så vil noen sannsynligvis kunne fortelle at de nok hadde syntes vedkommende hadde oppført seg mistenkelig ved flere anledninger. Uansett om personen er skyldig eller uskyldig. Eller still ledende spørsmål til vitner, så vil du lett kunne få det vitneutsagnet du vil ha. Det vi tror vi vet, kan gjøre oss kav blinde.

Skal vi finne ut noe som helst om tilværelsen, må vi altså lære oss å observere virkeligheten uten forutfattede meninger. Vi må legge bort alle forutsetninger og gå helt ned til grunnfjellet. Vi må helt tilbake til de elementære tingene igjen, og observere på nytt det vi tror vi kjenner så godt. Og det er vanskeligere enn det høres ut til. Men med metodisk trening er det ikke umulig.

En slik metodisk trening finnes. Den kalles oppmerksomhetstrening, innsiktstrening eller innsiktsmeditasjon (ordene kommer til å bli brukt om hverandre), og det er det denne boken handler om. Metoden kalles også noen ganger for satipatthána (oppmerksomhetstrening) eller vipássana (innsikt). Disse ordene er fra språket pali, et språk fra det gamle India.


Metoden

Metoden er meget enkel. Men vi mennesker har en egen forkjærlighet for å gjøre det enkle komplisert ved å legge lag på lag av kompliserte betydninger og tanker oppå det vi observerer. Derfor kreves det målbevisst innsats og tålmodighet for å lære seg til å skrelle bort disse lagene og for å kunne se virkeligheten direkte.

Den som først lanserte denne metoden, var en læremester som folk ga hederstittelen "Den våkne", eller Buddha. Kanskje noen derfor vil føle at dette er noe de ikke kan gå nærmere inn på, fordi det vil stride mot deres nåværende religion eller ikke-religiøse livssyn?

Bekymringen er forståelig, men bygger på en misforståelse.

Eller kanskje noen vil føle ekstra respekt og ærefrykt for metoden, siden det var Buddha som først underviste i den?

Dette er en annen misforståelse, som det for noen kanskje kan være vanskeligere å fri seg fra.

Metoden bør nemlig vurderes ut fra hvordan den fungerer, ikke ut fra hvem som har lansert den. Den handler utelukkende om å studere virkeligheten slik vi opplever den – verken mer eller mindre. Det finnes en god del buddhister som praktiserer den. Det finnes også en god del kristne som praktiserer den, og noen av dem sier selv at de ikke bare beholder sin kristendom, men til og med blir styrket i sin tro. I tillegg finnes det ateister og agnostikere som praktiserer den, uten at de opplever noen livssynskonflikt.

Er da denne metoden religiøs? Ikke slik vi vanligvis forstår ordet. Den forholder seg ikke til noen slags høyere makt eller oververdslig vesen. Metoden har faktisk mer til felles med det som kalles vitenskapelig metode, ettersom den dreier seg om nøktern og fordomsfri observasjon. Men hvis vi forstår "religiøs" i en videre betydning, som en undring og en søken etter en dypere forståelse av oss selv og den virkelighet vi lever i, uten at dette nødvendigvis trenger å ha noe med noen slags høyere makter å gjøre, kan det nok hende ordet likevel er på sin plass. Det betyr egentlig ikke så mye om vi setter den ene eller den andre merkelappen på metoden.

Det kan imidlertid ikke utelukkes at du etter kortere eller lengre tids praksis vil finne at de erfaringene og observasjonene du gjør, fører til at du vil føle det naturlig å ta ditt tilvante livssyn opp til ny vurdering. Kanskje oppdager du at en del oppfatninger som du tidligere følte var viktige for deg, etter hvert blir uviktige og faller bort av seg selv. Dette er en utfordring og en risiko du bør være villig til å ta, dersom du vil forsøke å praktisere denne metoden.

Men siden den metoden vi skal beskrive, nå engang har sitt utspring i Buddhas veiledninger, skal vi kaste et raskt blikk på buddhismens menneskesyn før vi går videre.


Buddhismens menneskesyn

Buddha er som kjent ikke noen gudeskikkelse, men var en historisk person som levde og døde i det nordlige India for snart to og et halvt tusen år siden. Hans lære bredte seg over store deler av Asia og finnes i dag i en rekke forskjellige former. Metoden i denne boken bygger på theravadabuddhismen, den gren av buddhismen som best har bevart Buddhas opprinnelige lære. Innenfor theravadabuddhismen finnes det igjen mange forskjellige praktiske treningsmetoder, og jeg følger i store trekk den metodikken som den burmesiske munken Mahasi Sayadaw bidro til å gjøre kjent.

Ifølge buddhistisk tenkning er mennesket verken bare ondt eller bare godt av natur, men har både sunne og usunne tilbøyeligheter, eller røtter, i sinnet. Med sunne tilbøyeligheter menes tendenser som fører til glede og lykke for en selv og andre, som giverglede, kjærlighet og visdom. Med usunne tilbøyeligheter menes tendenser som fører til sorg og lidelser for en selv og andre, som grådighet, hat og uvitenhet.

Hva er usunne røtter? Det er grådighet, hat og uvitenhet – dette er de usunne røttene.
Hva er sunne røtter? Det er gavmildhet, kjærlighet og visdom – dette er de sunne røttene.

Majjhima Nikaya 9

Vi er med andre ord komplekse vesener, og har rike muligheter til både godt og vondt. Hvilke tilbøyeligheter som dominerer, kan variere fra person til person, fra situasjon til situasjon og fra øyeblikk til øyeblikk. Ingen er bare god eller bare ond.

Men når vi erkjenner at vi har tendenser både i positiv og negativ retning, ser vi at det kan være bryet verd å gjøre en innsats for å svekke eller utrydde de negative sidene i oss selv, og heller satse på å styrke de positive sidene og gi dem en sjanse.

Og man kan gjerne si at det er nettopp dette hele buddhismens treningsvei handler om. De usunne røttene sitter dypt, men om vi klarer å rykke dem fullstendig opp med roten, blir det bare de sunne tilbake, og sinnet blir fylt av glede, kjærlighet, visdom og vilje til å gi og dele med andre. Det er dette som er buddhismens endelige mål, også kjent som nirvana. Ordet betyr lindring, å kjølne eller slukke feberen, og det som da skal slukkes, er nettopp de tre usunne røttene.

En gang holdt Sariputta til i landsbyen Nalaka i Magadha. Da kom asketen Jambukhadaka bort til ham, hilste høflig og satte seg ned ved siden av ham.
"Jeg har hørt tale om nirvana," sa Jambukhadaka. "Men hva er egentlig nirvana?"
"Det er en fullstendig utsletting av grådighet, hat og uvitenhet, min venn," svarte Sariputta.
"Men finnes det en vei eller metode for å virkeliggjøre nirvana?"
"Det finnes, min venn. Det er den edle åttedelte vei, det vil si rett oppfatning, rett holdning, rett tale, rett handling, rett yrkesvalg, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Dette er veien til nirvana."

Samyutta Nikaya 4,251

Dette sitatet viser også at Buddha la fram en praktisk treningsvei i åtte ledd, den såkalte åttedelte veien. Denne handler om å ha rett erkjennelse og holdning, om å leve et etisk liv i tale, handling og yrke, og om å trene sinnet energisk i oppmerksomhet og konsentrasjon. Hele denne boken kan på sett og vis regnes som en detaljert forklaring av det leddet som kalles rett oppmerksomhet.

Buddhismen er med andre ord en optimistisk lære. Buddha snakket ikke mye om tro, men han omtalte tillit som noe positivt. Buddhismen krever ikke at man skal tro verken på det ene eller det andre. Den bygger snarere på en sterk tillit til det enkelte menneske, en tro på at det enkelte menneske er i stand til å utvikle seg i positiv retning, til å vinne innsikt og ta ansvar for seg selv og andre.


Målet

Hvilke fordeler gir da denne praksismetoden? Hva er egentlig målet med den?

I Mahasatipatthanasutta skisserte Buddha målet og metodens fordeler med disse ordene:

Her er en vei som fører direkte til målet, til foredling av levende vesener, til å overvinne sorg og klage, til å gjøre slutt på smerte og tungsinn, til å finne den rette metoden og til selv å finne lindring, nemlig oppmerksomhet på de fire hovedområdene.

Fri seg fra smerte, sorg, klage og tungsinn, og finne fram til lindring, en indre frihet og glede i livet. Er ikke dette noe som det kan være bryet verd å arbeide for?

Deretter beskrev han metoden slik, før han gikk videre med mer detaljerte forklaringer, som vi skal se nærmere på:

Hvilke fire?
Her, i dette treningssystemet, gir du slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter kroppen som kropp, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter følelsene som følelser, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter tankene som tanker, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse. Du gir slipp på grådighet og motvilje overfor verden, og betrakter fenomenene som fenomener, energisk og med oppmerksomhet og klar forståelse.


Dette er usedvanlig klare og direkte instruksjoner. Gi slipp på grådighet og motvilje, slippe taket i disse stadige "liker - liker ikke"-holdningene som vi er så vant til å møte verden med. Bare betrakte tingene som de er og ikke noe annet, nøkternt og objektivt. Og dette bør skje energisk, uten at vi slapper av – denne treningen er ikke en avslapningsmetode. Det bør skje med oppmerksomhet, som er et nøkkelord gjennom hele praksisen, og det bør skje med klar forståelse, det vil si en våken og analytisk holdning.

Metoden tar altså ikke sikte på å skape noen egotripp eller å synke hen i salig sløvhet, men på å vinne en dypere forståelse av oss selv og den verden vi lever i.



Hjem

Forfatterskap

Tlf.: 33 38 55 72, Fax: 33 38 62 56, E-mail:
alberlie@online.no


Copyright @ 2002, Kåre A. Lie. All rights reserved.