Gjensidighetsprinsippet - den gylne regel i praksis
Veludvareyyasutta, Samyutta Nikaya 5, 11, 1, 7 (PTS 5, 352)
Oversatt av Kåre A. Lie
Slik har jeg hørt det.
En gang var Mesteren på vandring i landet Kosala sammen med en stor flokk munker. Da kom han til en landsby som het Bambusporten, der alle innbyggerne tilhørte brahman-klassen. Folk i byen fikk høre dette:
Den ærverdige filosofen Gotama Sakya-sønn som har utgått fra Sakya-klanen, har visst kommet hit til byen. Og Gotama har godt ry. Det sies om ham at han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp, at han har fullkommen visdom og levemåte og at han er lykkelig. Han er en som kjenner verden, en uforlignelig trener for folk som kan trenes, guders og menneskers lærer, en våken Mester. Han forstår denne verden til fullkommenhet med alle dens engler, demoner, guder, brahmaner, filosofer, fyrster og andre mennesker, og alt som finnes for øvrig. Han underviser i en lære som er vakker på begynnelsen, vakker på midten og vakker på slutten, som er hel og komplett både i form og innhold, og han forklarer hvordan man kan praktisere en ren og edel livsførsel. Det er sannelig godt å se slike fullkomne!
Så gikk landsbyens borgere, som alle var brahmaner, dit hen hvor Mesteren var. Da de kom dit, var det noen som hilste ham ærbødig og satte seg ned ved siden av ham. Noen konverserte høflig med ham før de satte seg, og andre hilste ham først ved å legge håndflatene mot hverandre og løfte dem mot ham. Noen presenterte seg før de satte seg ned, og atter andre satte seg bare uten å si noe.
Da de hadde satt seg, sa de til Mesteren:
" Vi liker å bo sammen med familiene våre, Gotama. Vi setter pris på sandeltre og vi liker å pynte oss med kranser, bruke salver og omgi oss med vellukt. Vi liker å bruke sølv og gull, og vi håper å komme til lykkens land i himmelen etter at vi er døde. Kan du gi oss en lære som passer for oss, Gotama?"
" Ja, mine herrer. Hør etter og følg godt med, så skal jeg forklare en lære som passer for dere og som dere kan ha nytte av."
" Ja vel, Mester," svarte brahmanene. Mesteren sa:
" Hva slags lære kan dere da ha nytte av, mine herrer? Den edles elev tenker som så: 'Selv vil jeg jo leve og ikke dø, jeg vil ha det godt og ikke vondt. Hvis noen derfor skulle drepe meg og gjøre meg vondt, ville jeg ikke like det. Og dersom jeg skulle drepe en annen og gjøre ham vondt, ville han på sin side ikke like det. For det som jeg selv synes er vondt og ubehagelig, er vondt og ubehagelig for andre også. Hvordan kan jeg da gjøre noe slikt mot andre?'
Den som tenker slik, dreper ikke noen, og han overtaler andre til ikke å drepe noen. Han taler varmt om å la være å drepe. På denne måten blir hans livsførsel ren.
Videre tenker han: 'Jeg vil ikke like at noen stjeler noe fra meg. Hvis jeg skulle stjele noe fra en annen, vil han på sin side ikke like det. For det som jeg selv synes er vondt og ubehagelig, er vondt og ubehagelig for andre også. Hvordan kan jeg da gjøre noe slikt mot andre?'
Den som tenker slik, stjeler ikke, og han overtaler andre til ikke å stjele. Han taler varmt om å la være å stjele. På denne måten blir hans livsførsel ren.
Videre tenker han: 'Jeg vil ikke like at noen har omgang med min hustru. Hvis jeg skulle ha omgang med en annens hustru, vil han på sin side ikke like det. For det som jeg selv synes er vondt og ubehagelig, er vondt og ubehagelig for andre også. Hvordan kan jeg da gjøre noe slikt mot andre?'
Den som tenker slik, lar andres hustruer være i fred, og han overtaler andre til å la andres hustruer være i fred. Han taler varmt om å la andres hustruer være i fred. På den måten blir hans livsførsel ren.
Videre tenker han: 'Jeg liker ikke at noen lyver for meg, baktaler meg, skjeller meg ut eller plager meg med tomprat og skravling. Hvis jeg skulle lyve for andre, baktale dem, skjelle dem ut eller plage dem med tomprat og skravling, vil de på sin side ikke like det. For det som jeg selv synes er vondt og ubehagelig, er vondt og ubehagelig for andre også. Hvordan kan jeg da gjøre noe slikt mot andre?'
Den som tenker slik, lar være å lyve, baktale eller skjelle ut andre og han lar være å plage dem med tomprat og skravling, og han overtaler andre til å la slikt snakk være. Han taler varmt om å la være å lyve, baktale eller skjelle ut andre eller plage noen med tomprat og skravling. På den måten blir hans livsførsel ren.
Videre vil han ha full tillit til Buddha og tenke: 'Han er en ærverdig Mester som har våknet fullt og helt ved egen hjelp, han har fullkommen visdom og levemåte og han er lykkelig. Han er en som kjenner verden, - en uforlignelig trener for folk som kan trenes, - guders og menneskers lærer, en våken Mester.'
Han vil ha full tillit til læren, og tenke: 'Den læren som Mesteren har forklart så tydelig, noe som alle selv kan se. Den gir resultater her og nå, innbyr til innsyn, fører til målet og forstandige mennesker kan selv finne ut av den.'
Og han vil ha full tillit til fellesskapet av Mesterens elever, og tenke: 'Fellesskapet av Mesterens elever, det vil si de fire parene av personer eller de åtte menneskene, viser god oppførsel og har edel levemåte, de følger den rette vei uten overtredelser. Dette fellesskapet fortjener heder, gjestfrihet, gaver og respekt. Dette er den beste åker å så i for å høste gode fortjenester.'
På denne måten får han et etisk grunnlag som bidrar til konsentrasjon, og med et slikt grunnlag kan han si at han sikret mot å havne i helvete eller bli gjenfødt som dyr eller spøkelse. Han er kommet ut i strømmen og er på sikker vei mot full oppvåkning. "
Da Mesteren hadde sagt dette, sa brahmanene:
"Utmerket, Mester, utmerket! Det er som å rette opp det som var blitt veltet, eller som å åpenbare det som var skjult. Det er som å vise veien til en som var gått vill, eller som å bære lys inn i mørket, slik at den som har øyne kan se det som er der. Nettopp slik har du forklart sannheten på mange måter, Mester. Nå tar vi tilflukt i deg, Mester, til læren og til munkefellesskapet. Vær så snill å regne oss som legvenner, Mester, som har tatt tilflukt fra i dag av og så lenge vi lever."
Copyright @ 2009, Kåre A. Lie. All rights reserved.