busamf

Buddha om samfunnsspørsmål.

Kåre A. Lie

Det hender buddhister i Norge diskuterer samfunnsspørsmål og politikk, men ikke så ofte. For å sette det hele litt på spissen, later det til at noen mener at en buddhist kun skal holde seg til sin meditasjon, og la verden for øvrig skjøtte seg selv. Andre har kanskje Gandhi som forbilde, og mener at meditasjon er overflødig, ja nesten skadelig, hvis vi bare lever et aktivt og samfunnsengasjert liv.

Dette er naturligvis spissformuleringer, men vi har lett for å spissformulere oss her i landet. Og vi glemmer kanskje at Buddhas metode var middelveien, og målet hans var å hjelpe andre til å bli kvitt alt som gjør vondt, både på det indre og det ytre plan.

Han underviste i meditasjon, psykologi, filosofi, javel. Men vi trenger ikke lete så lenge i samtalesamlingene før vi også finner Buddha engasjert i samfunnsspørsmål som politikk, økonomi, kriminalomsorg, osv. Kjente tekster av dette slaget er f.eks. Sigalovadasutta, med råd bl.a. om privatøkonomi, Mahanidanasutta, der Buddha viser hvordan politisk makt bør basere seg på en gjensidig kontrakt mellom folk og ledere, og det avsnittet fra Mahaparinibbanasutta der Buddha roser vajjienes demokratiske styreform. Men det finnes mange andre mindre tekster som kanskje ikke er så godt kjent, og jeg vil derfor her presentere en liten bukett av korte tekster som dreier seg om slike emner.

1. Kriminalforebyggende tiltak.

Den første av disse tekstene er et utdrag fra Kutadantasutta, Digha Nikaya nr. 5. Bakgrunnen er følgende: En brahman spør Buddha hvordan han skal utføre en tradisjonell offerseremoni. Buddha svarer med å omtolke hele det tradisjonelle ritualet i etisk retning, og illustrerer dette med legenden om kong Storrike, som en gang ville holde en stor offerseremoni:

Han sendte bud på ypperstepresten sin og fortalte hva han hadde i tankene, og la til:

- Jeg vil gjerne holde en stor ofring, brahman. Si meg hva jeg skal gjøre, så det kan bli meg til langvarig glede og nytte.

Ypperstepresten sa:

- Det skjer alt for mange forbrytelser i landet, herre konge. Vi hører om ran og overfall både langs landeveiene, i landsbyer og i både store og små byer. Det ville være urettferdig om du skulle legge nye skatter på et land som er så herjet og plaget av kriminalitet, herre konge. Kanskje du tror du kan få slutt på kriminaliteten ved harde straffetiltak som henrettelser, arrestasjoner, bøter og landsforvisninger, herre konge, men dette er ikke noen god metode. Dreper du noen, vil de etterlatte fortsette å herje riket.

Men det finnes en annen metode til å bremse kriminaliteten, herre konge. La de som driver med jordbruk og kvegdrift i riket ditt få forsyninger av frø og mat. La de som driver forretninger i riket ditt få tilgang på kapital, og la de som arbeider i statens tjeneste få mat og lønn, herre konge. Da vil alle bli opptatt med arbeidet sitt. Ingen vil herje riket ditt, herre konge, og skatteinntektene vil øke. Landet blir trygt og fredelig, og kriminaliteten vil gå ned. Folk kommer til å stråle av glede og danse omkring med barna på armen. Ja, jeg skulle ikke tro at noen vil trenge å låse døra en gang.

Kong Storrike fulgte yppersteprestens råd. Landbruket fikk støtte, næringslivet fikk tilgang på kapital og de statsansatte fikk mat og lønn. Folk ble opptatt med arbeidet sitt. Ingen herjet riket lenger, og skatteinntektene gikk opp. Landet ble trygt og fredelig, og kriminaliteten gikk ned. Folk strålte av glede og danset omkring med barna på armen, og ingen trengte å låse døra.

2. Etiske krav til politikere.

Dette er jo også et hett tema i våre dager. I Samyutta Nikaya 7.2.12 (Khomadussasutta) ser vi at Buddha hadde noen synspunkter på dette:

Slik har jeg hørt det.

En gang var mesteren i Khomadussa, en av sakyaenes byer. En morgen som han hadde kledd på seg, tatt kappe og bolle og var på vei inn mot byen for å få mat, satt byens borgere og brahmaner i bystyremøte og behandlet en eller annen sak. Det kom noen spredte regndråper, og mesteren la kursen mot bystyrehallen. Da de som satt i møtet fikk se at han kom, sa de:

- Der har vi jammen enda en av disse snaurakede kvasifilosofene! Hva vet vel slike folk om politikk?

Mesteren svarte med disse versene:

Så lenge du ikke har funnet
harmoni i deg selv
bør du holde deg unna
politikken.

Mangler du indre fred

blir du en dårlig talsmann
for rettferdighetens sak.

Men hvis du kan
gjøre deg fri
fra grådighet, hat og dumhet,
finner du indre fred.

Da kan du tale fritt
for rettferdighetens sak.

3. Kritikk av de rike.

Penger er makt, også i det politiske liv. Og makt fører til misbruk, slik Buddhas gamle venn kong Pasenadi gir uttrykk for i sitt hjertesukk, hentet fra Samyutta Nikaya 3.1.7 (Atthakaranasutta):

En gang mesteren var i Savatthi, kom kong Pasenadi av Kosala på besøk. Han satte seg ned ved siden av mesteren, og sa:

- Jeg kommer nettopp fra et regjeringsmøte, mester, hvor jeg satt til doms i rettstvister og ledet konferanser om statssaker og tok politiske beslutninger. Da la jeg merke til at både adelige kapitalister, geistlige kapitalister og borgerlige kapitalister sitter der og lyver bevisst bare for å oppnå egen vinning, egne fordeler og egne nytelser, enda de allerede er så rike og velstående og har så mye av gods, gull, sølv og alle slags materielle goder. Da syntes jeg at jeg hadde fått nok av politikken, mester! Så nå vet du hva jeg synes om slike ting, min venn.

- Du har rett, store konge, slik er det. Både adelige kapitalister, geistlige kapitalister og borgerlige kapitalister lyver bevisst for å oppnå egen vinning, egne fordeler og egne nytelser.

Og mesteren fortsatte med disse versene:

De som beruser seg
i rikdom og nytelser
grådige
ligger de under for
nytelseslysten
våkner ikke opp
ser ingen farer -

fanges som fisken
i garnet

bittert får de det siden
vonde frukter å høste.

Buddhisme
Hjem