Talaputa



Talaputa tilhørte en skuespillerfamilie og ble født i Rajagaha. Som voksen ble han kjent over hele India som en dyktig skuespiller og teatersjef. I spissen for et ensemble som besto av fem hundre kvinnelige skuespillere, dansere og akrobater, reiste han omkring og underholdt ved markeder, i små og store byer og ved hoffene, og høstet stor heder og berømmelse.

             På en av sine turneer kom han igjen til Rajagaha og hadde stor suksess med forestillingen sin. Han fikk høre at Mesteren også var der i byen og gikk for å treffe ham. Han hilste høflig og satte seg ned ved siden av Mesteren.

             - Jeg har hørt gamle skuespillere og teaterinstruktører si at en skuespiller som spiller godt og morer publikum, vil bli gjenfødt i de leende guders himmel etter at han er død,- sa han. - Hva sier du til det, Mester?

             - Ikke spør meg om dette, teatersjef, svarte Buddha.

             Men Talaputa insisterte og gjentok spørsmålet to ganger til, bare for å bli avvist.

             Da han spurte for fjerde gang, svarte Buddha:

             - Hvis du spiller på menneskenes begjær, hat og uforstand slik at du styrker disse negative egenskapene i dem, kommer du til å bli gjenfødt i pine etter at du er død. Men hvis du holder fast på det du har hørt gamle skuespillere og teaterinstruktører si om at en skuespiller som spiller godt og morer publikum, vil bli gjenfødt i de leende guders himmel etter at han er død, da klamrer du deg til et feilaktig synspunkt. Og den som klamrer seg til feilaktige synspunkter, vil bli gjenfødt enten i pine eller på dyrenes nivå.

             Da Talaputa hørte dette, begynte han å gråte.

             - Jeg sa jo at du ikke skulle spørre meg om dette, sa Buddha.

             - Jeg gråter ikke for det du sa, svarte Talaputa. - Jeg gråter fordi de gamle skuespillerne har lurt meg.

             Så lyttet han mens Mesteren forklarte læren. Han ble overbevist av det han hørte, og lot seg ordinere som munk. Deretter tok han fatt på innsiktstreningen og ble snart en arahant.

             Senere diktet han disse versene om sinnets lengsel etter dypere forståelse:


1091

Når - å, når skal jeg få leve

fjernt fra verden, i fjellets huler,

og oppnå innsikt, gnistrende klar,

i den flyktige tilværelsen?

Min drøm, min lengtende tanke .

når skal dette skje?


1092

Når - å, når skal jeg få vandre

i vismannens fillete, gule kappe,

ydmyk, uten tanke for meg selv?

Når skal forvirring, begjær og hat

knuses og slås til døde

av meg i mitt svale skogsal-bo?


1093

Når skal jeg se min kropp - et reir

av gift og råte - med strålende innsikt

og fri for frykt? Og slik leve uten

dødsangst i skogens skygge?

Min drøm, min lengtende tanke!

Når skal dette skje?


1094

Når - å, når skal jeg gripe fatt

i sverdet smidd av skarpsinn! Hogge

det slyngende, grufullt blomstrende begjær

ved roten - deretter leve i fred!

Min drøm, min lengtende tanke ...

når skal dette skje?


1095

Når - å, når tar jeg plutselig fatt

seernes skarpslipte, mektige sverd

og knuser Mara og hele hans hær

fra Løvetronen, mitt gylne sete?

Min drøm, min lengtende tanke ...

når skal dette skje?


1096

Når - å, når skal jeg bli sett

i lag med de høviske, gode

som viser læren respekt, og rolig

skuer verden i sannhetens lys?

Min drøm, min lengtende tanke ...

når skal dette skje?


1097

Når - å, når skal plagene lindres?

På Giribbaja søker jeg målet

men pines av vind og hete,

av tørst og tretthet, insekter og kryp!

Min drøm, min lengtende tanke ...

når skal dette skje?


1098

Når - å, når skal jeg i visdom

og konsentrert oppmerksomhet

se Buddhas fire sannheter

som er så vanskelige å finne?

Min drøm, min lengtende tanke ...

når skal dette skje?


1099

Når - å, når skal jeg i samlet ro

og visdom se verdens makeløse syner,

dens lyder, dufter, smak og berøring

som sinnets flammende bål av fenomener?

Min drøm, min lengtende tanke ...

når skal dette skje?


1100

Når - å, når skal vonde ords slag

prelle av uten å såre?

Og når skal rosende ords kjærtegn

passere uten å røre meg?

Min drøm, min lengtende tanke ...

når skal dette skje?


1101

Når - å, når skal jeg se alle ting,

eksistensens indre og ytre elementer,

delene av min personlighet, sinnets fenomener

som tørre strå og døde kvister?

Min drøm, min lengtende tanke ...

når skal dette skje?


1102

Når - å, når skal de blåsvarte skyer,

tunge av forfriskende regn,

slippe sin dyrebare last over meg

der jeg vandrer kappekledd i skogen?

Min drøm, min lengtende tanke ...

når skal dette skje?


1103

Når - å, når skal jeg fra grotten i fjellet

høre den skimrende påfuglens skrik

og reise meg, lyttende, fordypet i tanker

på udødeligheten, og veien dit!

Min drøm, min lengtende tanke ...

når skal dette skje?


1104

Når - å, når skal jeg krysse de mektige

elvene, Ganges, Yamuna, Sarasvati -

og det storslåtte, skremmende havet

uten å synke; ved åndens kraft?

Min drøm, min lengtende tanke ...

når skal dette skje?


1105

Når - å, når skal jeg bryte lystens lenker,

ja, som en vill elefant sprenge sansenes fengsel!

Og lukke øynene for verdens skjønnhet,

i hengiven, dyp meditasjon ...

Min drøm, min lengtende tanke ...

når skal dette skje?


1106

Når - å, når skal jeg juble i fryd

over å ha vunnet vismannens lære -

slik en fattig mann, tynget av gjeld til de rike

jubler når han finner en skatt?

Min drøm, min lengtende tanke ...

når skal dette skje?


1107

Mitt sinn - i mange år ba du meg:

- Gå ut! Har du ikke snart fått nok?-

Så gikk jeg. Jeg forlot mitt hjem:

Hvorfor gir du meg ikke styrke!


1108

Var det ikke du som lokket:

- På Giribbaja vil fuglers sang

og vingebrus hilse tordenen -

å, gledesfylte meditasjon!-


1109

Slekt og venner, de jeg har kjær,

lek og verdslig forlystelse -

alt ga jeg opp for dette livet!

Å, mitt sinn, blir du aldri fornøyd?


1110

Oppgaven er min - ingen andres.

Det er tid for kamp, ikke for sorg.

Jeg ser at alt skjelver. Jeg har gått

for å søke den evige vei.


1111

Den veltalende, vognstyreren,

den beste, den store legen sa:

- Sinnet er en sprellende ape -

vond å temme for den lystne!-


1112

Uvitende folks nytelser er

mange, søte og henrivende ...

de søker smerten i nye liv

og kastes til helvetes pinsler.


1113

- I lunden, der påfugls og hegres skrik

gjenlyder, og du æres

av tigres og leoparders selskap,

legger du alle hensyn

til kroppens velvære bort - og lykkes!-

- slik talte du, mitt hjerte.


1114

- Øv deg grundig i dypmeditasjon,

tren all din evne og kraft;

energi, oppmerksomhet, likevekt,

kunnskap, fred, konsentrasjon

og glede. Øv deg! Bli våken og skarp!

La de tre kunnskaper gro

gjennom Buddhas veiledning - grip læren!-

- slik talte du, mitt hjerte.


1115

- Øv deg; gå udødelighetens vei -

kast deg ut i frihetens hav

der alle vonde ting er til ende -

gå den åttedelte vei

så du kan rense alt som er urent!-

- slik talte du, mitt hjerte.


1116

- Kroppen og sinnet er bare pine.

Lær å betrakte dem slik!

Se dem som de er: som smertens kilder -

forkast dem! Og gjør det straks!

Få ende på lidelsen her og nå!-

- slik talte du, mitt hjerte.


1117

- Ledet av innsikten ser du at alt

som smuldrer opp er lidelse;

tomhet har ingen substans; og pine

dreper og ødelegger.

Stans ditt ustadige, flakkende sinn!-

- slik talte du, mitt hjerte.


1118

- Med glattraket hode, fillete, stygg;

med sprukken bolle i hånd

skal du gå fra hus til hus og tigge.

Følg den store vismanns ord,

vær læremesteren dypt hengiven!-

- slik talte du, mitt hjerte.


1119

- Behersk deg godt; hold ditt sinn i tømme

når du går blant andre folk

som ikke kan styre seg; vær du fri!

Vær som den klare fullmånen

som stråler på nattens sorte himmel!-

- slik talte du, mitt hjerte.


1120

- Vær en som bor i skogen og lever

av den maten folk vil gi -

vær en som ferdes på gravplasser, kledd

i kappe sydd av filler.

Vær en som alltid sitter konsentrert

i stille meditasjon,

og med glede rister av seg alt vondt!-

- slik talte du, mitt hjerte.


1121

Mitt sinn! Når du slik i iver ildner

meg til det som er flyktig -

er du ikke da lik han som planter

et tre for å høste frukt,

for så å skjære treet ned ved roten

rett før frukten har modnet?


1122

Du formløse, du som streifer omkring

ensom i vide verden -

jeg vil ikke lyde din befaling!

Nei, ikke nå! For vonde

og farlige er sansenes lyster.

Lindringen ferdes jeg mot.


1123

Ikke gikk jeg ut fra hjemmet som munk

av ulykke eller sorg,

av skamløshet eller tankeløshet,

bortvist fra landet, eller

for livsopphold. Nei, ditt gode forslag

fulgte jeg, du, mitt hjerte!


1124

- Å være nøysom og ha få ønsker,

å være helt fri fra hat,

å lindre all smerte og lidelse -

dette roses av de gode.-

- slik talte du, mitt hjerte! Men siden

falt du i gamle snarer.


1125

Alt begjær og all min uvitenhet,

alt hat og alt som er kjært,

skjønne former og sanselig glede

spydde jeg opp. Å svelge

det jeg endelig kastet opp, vil jeg

ikke engang prøve på!


1126

Hvor jeg enn gikk, fulgte jeg din vilje

og hørte din tale, mitt sinn!

Grunn til sinne har jeg ikke gitt deg

på år og lange tider -

og alt du gir meg til takk er plager

som lar meg streife omkring!


1127

Kun du, mitt sinn, gjør oss til brahmaner

eller adelsmenn: kun du

gjør oss til kongelige rådmenn; til

borgere og tjenere.

Og blir vi en gang guddommelige

er det ved din kraft, mitt sinn!


1128

Bare du er årsak til at vi blir

krigerske, sinte guder

eller havner i helvetes pinsler.

På grunn av deg blir vi dyr,

fordømte spøkelser og demoner.

Din kraft er årsak til alt!


1129

Du bedrar meg jo igjen og igjen -

ved skuespill skifter du

ansikt fra øyeblikk til øyeblikk

og leker med min forstand

som om jeg var en galning! Likevel:

sviktet jeg noen gang deg?


1130

Før vandret sinnet mitt omkring

nøyaktig som det fant det for godt.

Men fra i dag skal jeg styre det vel,

slik føreren styrer en vill elefant.


1131

Men Mesteren lot meg få se verden

som flyktig, uten kjerne.

- Kast meg fremad i voldsomme sprang

slik at jeg mestrer læren!

La meg krysse den flommende elven,

de store, farlige stryk!


1132

Mitt sinn - ting er ikke lenger som før!

Vent ikke at jeg faller

tilbake i din makt. Jeg har gått ut

som munk i munkenes flokk,

jeg følger vismannen! Slike som meg

skal aldri ødelegges.


1133

Dypeste hav og høyeste tinder,

elvene og jorden selv;

øst, vest, nord og sør, senit og nadir;

på alle eksistensplan -

overalt finnes sorg og lidelse!

Hvor, hjerte, finner du ro?


1134

Mitt mål er bestemt til fasthet, hjerte!

Hva vil du gjøre med det?

Kontrollen har du mistet! - En skinnsekk

åpen i begge ender

vil ingen ha. Fri og bevare meg

for å berøre denne,

der gørra tyter fra ni åpninger -

den uvarige kroppen!


1135

I en grotte eller på en fjelltopp

nær antilopens stier,

der villsvin gjemmer seg i kratt og skog

overrislet av regnvann,

eller på en vakker, åpen slette ...

der skal vi hvile, mitt sinn.

Og der, i grottens kjølige bolig

skal du finne sann glede.


1136

De blåglinsende, svevende fugler

med halefjær og vinger

i fargesterk prakt, hilser tordenen

med skjønne melodier -

hver gang du mediterer i skogen

skal deres sang fryde deg!


1137

Når regnet faller på spirende gress

og lunden står i full blomst

som en myk og luftig, duftende sky,

skal jeg hvile der inne

som et tre mellom fjellene; og mykt

vil det være - som bomull.


1138

Der skal jeg være herre og mester -

ja, la meg være fornøyd

med det jeg har! Som en flittig garver

banker et katteskinn mykt,

skal jeg gjøre deg føyelig, mitt sinn,

og få deg til å lystre.


1139

Der skal jeg være herre og mester -

ja, la meg være fornøyd

med det jeg har! Med min viljestyrke

skal jeg ta makt over deg

slik elefanttemmeren tar makten

over et vilt dyr i brunst.


1140

Når du står veltemmet ved min side,

slik en fyrig fullblodshest

står stødig og trygt hos treneren sin,

kan jeg gå den trygge vei

som praktiseres og følges av dem

som vokter sine sinn.


1141

Jeg skal binde deg fast til objektet

jeg mediterer over,

slik elefanten bindes til stolpen

med kraftig tau. Da blir du

oppmerksomt voktet, forsvarlig røktet

og fri fra all eksistens.


1142

Når du i visdom avskjærer veien

som fører deg galt av sted;

når du ved trening tar fatt på veien

som leder deg mot hvilen;

når du ser hvordan alle ting blir til

og deretter forsvinner -

skal du bli arving til den høyeste,

hvis tale er aller best.


1143

Å, hjerte! Lenge holdt du meg fanget

i illusjonenes garn -

du slepte meg hit og dit, som var jeg

landsbytosk eller ludder.

Vil du ikke heller følge ham som

befrir - den store vismann?


1144

Liksom hjorten følger sine lyster,

fri i de fagre lunder

under tinder og mørkeblå skyer,

skal jeg frydes alene

i fjellet. Å, mitt sinn! Visst skal du bli

en som når den annen bredd!


1145

De som er slaver under din vilje

kjenner kun toskens lykke.

Hjerte! De menn og kvinner du lokker

er fanget i dødens garn!

De gleder seg under Maras kontroll

og fråtser i sanselig rus.

.


Tekster
Buddhismen
Hjem

E-mail: alberlie@online.no

Copyright @ 2006, Kåre A. Lie. All rights reserved.